fuss

1. noun

(unnecessary excitement, worry or activity, often about something unimportant: Don't make such a fuss.) oppstyr, ståhei, blest

2. verb

(to be too concerned with or pay too much attention to (unimportant) details: She fusses over children.) dulle/klusse med, gjøre et stort nummer av

- fussy

- fussily
- make a fuss of

bråk

--------

larm

--------

oppstuss

--------

oppstyr

--------

ståk

I

subst. \/fʌs\/

1) bråk, vesen, oppstyr, oppstandelse, ståhei

2) tåpelighet, tull

3) nervøs oppstandelse, uro

4) protest, innsigelser, innvendinger

5) masekopp, petimeter

fuss and feathers (amer.) billig stas, (tom) prakt

make a fuss gjøre vesen, stelle i stand bråk, bråke, skape seg

make a fuss about something gjøre vesen av noe, bråke for noe, sette himmel og jord i bevegelse for noe

make a fuss of somebody eller make a fuss over somebody (spesielt britisk) gjøre et stort nummer av noen pusle om noen, skjemme noen bort gjøre seg til for noen

without any fuss uten å gjøre mye av det, uten omsvøp, uten videre

II

verb \/fʌs\/

1) gjøre et stort vesen, bråke, tulle, prate tull

2) vimse (omkring), fare (omkring)

• she fussed about in the kitchen

hun vimset rundt på kjøkkenet

3) (britisk) plage, irritere, forstyrre

4) bli forfjamset, bli nervøs

5) gjøre forfjamset, gjøre nervøs

fuss over stelle med, dulle med, pusle med

fuss over something gjøre mye ut av noe, gjøre stort vesen av noe

fussed up (amer.) forvirret, forfjamset utspjåket